I fjor sommer restaurerte Regnbuen Malermesterbedrift to gamle og ærverdige bygårder på hver sin kant av hovedstaden. Til sommeren blir det enda flere. Prosjektleder Kristian Løbben mener det er viktig å ta vare på disse gamle kulturskattene. Men det må gjøres på riktig måte.
-Spesielt fra 1950-årene og fremover har mange gårder blitt reparert med feil produkter på disse gamle bygårdene. Det er en typisk feil, som i mange tilfeller har gjort skadene enda større med tiden. Det er viktig å vite hva man gjør når man skal utføre slike jobber, og at man gjør en skikkelig utredning av underlaget, sier Løbben.
Arups gate 2
I Arups gate 2 i Gamlebyen ligger en staselig gammel gård fra 1890-tallet. Fasaden var imidlertid sterkt preget av forfall inntil Løbben og kollegene hans tok fatt på restaureringsarbeidet i fjor sommer. Nå fremstår den like feiende flott som den gjorde da den var ny.
-Vi har utbedret alle pusskadene på bygget og malt om hele fasaden. Det var en tidkrevende jobb, men vi ble ferdig tidlig på høsten, og nå er gården like fin som den var da den var ny.
I utbedringsarbeidet ble det benyttet KC mørtel, som har et visst blandingsforhold mellom kalk og sement. Ifølge prosjektleder Løbben har nemlig ulike mørtler forskjellige egenskaper, og det er viktig å benytte en puss som beveger seg i takt med underlaget. Ellers kan skadene bli enda større.
-Disse bygårdene fra forrige århundreskiftet er stort sett satt opp av gammel murstein. Slike steiner har en sterkere sugeevne enn steiner som er hardere brent. Vi brukte her en tradisjonell pussoppbygning, med grunning, hovedpuss og sluttpuss. Dette er ganske tidkrevende, for hvert lag må få jobbe og tørke før neste lag kan legges, forteller Løbben.
For at bygget skal fremstå tidsriktig og harmonisk er det selvsagt avgjørende å finne riktig farge. Så viktig er det, at byggherren faktisk involverte en arkitekt til prosjektet i Arups gate for å finne farger.
-Vi prøvde med mange forskjellige blandinger før vi til slutt fant de riktige fargene, forteller Løbben.
Gimleveien 24
Også til prosjektet i Gimleveien 24 på Frogner var det avgjørende å finne den historisk korrekte fargen. Dette var også et stort prosjekt, som blant annet inkluderte rehabilitering av et par alvorlig nedslitte balkonger.
-Noen steder var skadene så store, at armeringsjernet var korrodert. Da måtte vi hogge løs betongen slik at vi kunne bore inn nye armeringsjern og få på armeringsbeskyttelse der det var behov for det.
Kristian Løbben forteller at tommelfingerregelen er at hvis en fjerdedel av fasaden har skader og sprekker, så bør hele fasadepussen hogges ned og bygges opp igjen. Dette er imidlertid et kostnadsspørsmål, og ikke sjelden velger man i stedet å bare utbedre skadene. Av samme grunn valgte byggherren å beholde de gamle vinduene i Gimleveien 24.
-Det er snakk om store, flotte vinduer, som dessverre var i ganske dårlig forfatning. Men vi slipte dem ned grundig, reparerte råteskader og fjernet rust der det var nødvendig. Vi måtte også skifte noen av glassene. Nå er vinduene strøkne og flotte, og kan holde i årene fremover.
Tar vare på sjelen og identiteten
Begge disse bygårdprosjektene ble gjennomført i løpet av noen sommermåneder i fjor, og dette er jobber som Kristian Løbben og kollegene hans i Regnbuen Malermesterbedrift trives veldig godt med.
-Dette er store jobber som det er gøy å holde på med. Det er mange historiske og flotte bygg i Oslo. Det er historie man går forbi når man spaserer langs fortauene. Det er veldig givende å kunne være med på å ta vare på denne historien og sørge for at byggene fremstår like flotte som de var da de var nye.
-Oslo ble jo for alvor en murby på 1800-tallet da industrien satte fart. I takt med industriutbyggingen ble det oppført murgård på murgård for innflytterne til hovedstaden. En av grunnene til at de fleste murgårder ble pusset er at teglsteinen som ble benyttet på den tiden var brent på lav varme. Det gjør steinen porøs og utsatt for frostspreng. Derfor ble det pusset over for å beskytte steinen. Der murgårder ikke har fasader som er pusset er steinen hardere brent og dermed mer beskyttet mot frostskader, sier Kristian Løbben.
-Disse byggene er vel verdt å ta vare på. Vi legger vår ære i å ta vare på sjelen og identiteten til disse byggene